Ansatte
Språksprell
    ( 17/09/2012 )
    edf40wrjww2utHPContent:ShortText

    Som en følge av nasjonal og kommunal satning på barns språkutvikling, har vi valgt at dette også skal være hovedsatsningsområdet for Kvala barnehage de neste årene.

     

    Du kan lese mer om hva vi tenker og hvordan vi ønsker å arbeide med dette ved å følge linken.

    edf40wrjww2utHPContent:FullText

     

    BARNS SPRÅKLIGE UTVIKLING

    Å utvikle et språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Språket gir ikke bare identitet og tilhørighet til et fellesskap. Men ved hjelp av språket lærer barnet også å forstå seg selv og omverdenen, noe som er avgjørende for barnets videre utvikling – både intellektuelt, sosialt og emosjonelt.
    Barnehagen vil være viktig for å tilrettelegge for gode aktiviteter, gi støtte til foreldre og kartlegge barnas språkutvikling.

     

    Ting vi vektlegger i barnehagen:

    - Gi barnet den støtten det trenger, - ikke krev mer enn barnet mestrer i

       den aktuelle situasjonen.

    - Snakk i et rolig tempo. Legg vekt på hva barnet sier, ikke hvordan det sier det.

    - Undre deg sammen med barnet ”jeg lurer på… ”, ”det var rart…”,

       ”hva tror du…?” La barnet være den som spør mest.

    - Utnytt alle rutinesituasjoner til språklige handlinger

    - Les bøker sammen med barnet. 

     

    FRA ET TIL TO ÅR

    Dette er en spennende tid! Barna kommuniserer i denne alderen på mange måter; kroppslig, med lyder og ord. Noen ganger bare kroppslig, andre ganger følger kropp og ord hverandre. Dette er avhengig av alder, situasjon og relasjon.

    Det er viktig at den voksne bekrefter at den gjerne vil forstå barnet og prøver å delta ved å spørre tilbake.

     

    Øvelser:

    - Bekreft og gjenta det barnet sier

    - Snakk om det du gjør sammen med barnet, hverdagslige ting

    - Syng sanger

    - Les enkle billedbøker

     

    FRA TO TIL TRE ÅR

    Ved to års alder kjenner barnet til og kan si rundt 50 ord med to eller tre stavelser. Det kan også sette ord sammen til enkle setninger og snakker forståelig mye av tiden. Barnet vet forskjellen på opp og ned, liten og stor, inn og ut, og kan utføre enkle ”kommandoer”. Barnets tålmodighet og konsentrasjonsevne er også bedre, og han kan sitte rolig og høre på lengre historier.

    Øvelser:
    - Bekreft og gjenta det barnet sier
    - Les bøker tilpasset alderstrinnet for å introdusere nye ord
    - Bruk synonymer når du leser for barnet eller forteller noe, slik at ordforrådet utvikles
    - Ta frem fotoalbum og fortell hvem som er på bildene og hva de gjør.

    - Skriv enkle, forklarende tekster under bildene slik at barnet forstår sammenhengen mellom skrift og talespråk.
    - Unngå ja/nei - spørsmål når du henvender deg til barnet.
    - Syng sanger, fortell historier og rams opp rim for å introdusere barnet for rytme og lyd.

     

    FRA TRE TIL FIRE ÅR

    Nå behersker barnet språket ganske godt, og kan fortelle om dagens begivenheter med hele setninger. Også fremmede kan forstå hva barnet sier, og det vil svare om du stiller det spørsmål om hvem, hva, hvor og hvorfor.

    Øvelser:
    - Øv på leker som ”hva passer ikke inn?”. Vis for eksempel bilder av en gulrot, et eple, et brød og et hus, og forklar hvorfor riktig svar er ”huset”
    - Les enkle bøker og snakk med barnet om historiene etterpå.
    - Se på bilder og be barnet fortelle hva som skjer på bildene.
    - Rollespill og utkledningsleker er bra.

     

    FRA FIRE TIL FEM ÅR

    Unger mellom fire og fem år skravler ofte mye og forteller gjerne både sanne og oppdiktede historier med stor innlevelse og entusiasme. De er også blitt flinkere til å lytte til andre som forteller.

    Barnet forstår det meste som blir sagt, og kan sette sammen kompliserte setninger. Barnet kommuniserer lett med andre, og snakker forholdsvis rent selv om mange barn fremdeles har problemer med lyder som l, s, r, v, z, ch, sh og th. Barnet kan noen bokstaver og tall.

    Øvelser:
    - Snakk om motsetninger – opp/ned, stor/liten, etc.
    - La barnet fortelle deg hvordan noe skal gjøres, og følg beskrivelsene.
    - Lek ”jeg ser” - leker
    - Dramatiser historier dere har lest, eller tegn scener fra dem
    - Oppfordre barnet til å forklare fremgangsmåter – hvordan har barnet tegnet tegningen?
    - Involver barnet i daglige gjøremål, og spør om hva barnet mener. ”Hva skal vi handle på butikken?”

    - La barnet skrive og lese opp hva det har skrevet.

     

     

    KOMMUNIKASJON MED BARN SOM HAR SPRÅKVANSKER

    Bruk alle naturlige situasjoner til å kommunisere med barnet.

    Tilpass kommunikasjonen til barnets alder, utviklingsnivå og interesser. Barnet må være en aktiv deltaker og må oppleve at dere er likeverdige kommunikasjonspartere. Vær sikker på at du har barnets oppmerksomhet når du snakker til det. Gi det god tid til å oppfatte og bearbeide det som blir sagt, og til å uttrykke seg. Bruk korte, enkle setninger og legg inn pauser. Understrek viktige aspekter med intonasjon, trykk, tonefall og tydeliggjør innholdet med gester, mimikk, peking, blikk etc.

    Gi barnet mye visuell støtte (bilder, symboler, samtalekort etc). Bruk av tegn kan være gunstig for noen barn. For eksempel kan tegn til tale være en støtte både for at barnet skal bli forstått og for at han/hun selv skal forstå.

    Vær oppmerksom på at noen barn med språkvansker er svært vare for bakgrunnsstøy og/eller høye lyder. Disse trenger ”støyskjerming” i barnehagen/hjemme.

     

     

    TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling)

    TRAS er et observasjonsmateriell for språk og språkutvikling hos barn i barnehage, og har vært brukt i Kvala barnehage i 4 år. Materiellet gjør det blant annet mulig å vurdere et barns språkutvikling i forhold til det som er forventet på ulike alderstrinn, og er et konkret og oversiktlig kartleggingsverktøy. Resultatene av det personalet observerer og fyller inn i skjemaet vil ligge til grunn for det videre arbeidet en gjør i barnehagen.

     

    TRAS er utarbeidet for barn mellom 2 og 5 år. I TRAS-kartleggingen er det knyttet tre spørsmål til hvert alderstrinn fra de ulike observasjonsområdene: Samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig kunnskap, uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon.

     

    Skjemaet blir ikke bli brukt på alle barn, men kan være et viktig hjelpemiddel i forhold til de barna som personalet er usikre på, eller som en ønsker å se utvikling over tid.

    Bruk av skjemaet blir selvfølgelig avklart på forhånd, og senere lagt fram for barnets foreldre.

     

     

    SPRÅK OG BEGREPSFORSTÅELSE HOS MINORITETSBARN

    ”Språk er makt. Den som behersker flere språk godt, besitter en svært viktig språklig og kulturell kompetanse”.

    Åse Kari Hansen Wagner, UiS

     

    Barnehagen har en gunstig effekt på barns språk. Blant barn som går i barnehage er andelen med forsinket språk lavere enn blant barn som ikke går i barnehage. Det er også en større andel av barna som går i barnehage som snakker i lange og sammensatte setninger.

     

    ”Språk er et av de viktigste mediene som vi samhandler med andre med, og det er fundamentalt for all læring. Når et barn ikke klarer å inngå i en slik arena for læring, fører det til risiko for en skjev utvikling også på andre område.

    Språket er det verktøyet vi erobrer verden med”.

    Synnøve Schjølberg

     

    Barnehagen er opptatt av å ivareta og videreutvikle det språket barna har når de begynner i barnehagen. Majoriteten av barna er norsk-talende, men vi har også flere minoritetsspråklige og tospråklige barn.

    De flerkulturelle barna skal samtidig som de tilegner seg språkforståelse og språklig bevissthet for to språk, også lære seg å skille mellom språkene og når de skal bruke de.